Tut og kjør på Rolness-toget

Spaltist Kjetil Rolness langer i Aftenposten 8. april ut mot transpersoner. Siden det han skriver blir hyllet som faktadrevet, er det nødvendig at han sies imot der han tar feil.

Hovedargumentene hans er at det er en eksplosiv vekst av folk som angrer på behandling for sin kjønnsdysfori, og at mange med kjønnsdysfori også har en psykiatrisk diagnose.

Det er lett å se at det er feil når man ettergår kildene. Rolness lenker til en NRK- artikkel som skal dokumentere en eksplosjon av angrende. Artikkelen viser dette dårlig.

Det er vanskelig å finne kilder som støtter slike påstander. Ikke fordi det ikke finnes pasienter som angrer, men fordi de utgjør en så liten andel at det ikke kan kalles en eksplosjon.

En metaanalyse fra 2021 finner for eksempel at av 7928 var det 77 som angret. 28 angret litt, 34 angret mye. Og selv om det skulle være mange som angret, hva så? Har vi ikke alle gjort irreversible ting som vi har angret på?

Til utlegningen om psykiatriske diagnoser er lekmannen Rolness på tynn is. Det er ikke noe ved autisme som utelukker å være trans. Rett nok er det en del flere med psykiatriske diagnoser blant dem med nevroutfordringer, men det gjør jo ikke vanskene mindre reelle av den grunn.

Selvskading, angst og depresjon er oftest symptomer på underliggende problemer. Depresjon er et av de vanligste symptomene på traumer. Slike erfaringer forsvinner ikke med en operasjon og var heller aldri ment å gjøre det. Men kanskje kan en operasjon gjøre verden litt bedre? Innblandingen av diagnostikk er ikke særlig saklig eller opplysende.

Autisme og ADHD kan ikke kureres, men det kan gis hjelp og støtte uten forkleinelse for retten til å motta helsehjelp for andre lidelser.

For oss som jobber med habilitering, er diagnostisk overskygging et stort problem for dem det gjelder. Alt tilskrives nevroatypiskhet eller psykisk utviklingshemning. Det skyldes manglende kunnskap og fordommer slik som Rolness viser.

Rolness rammer altså ikke bare transpersoner og tilbudet til dem, men også behandlingstilbudet til mennesker med nevroatypiskhet.

Innleggsforfatteren er psykolog i spesialisering i habiliteringspsykologi og varamedlem til styret i MDGs skeive nettverk De Grønne Glitrende.