Når Rolness tolker fakta

Kjetil Rolness kritiserer andre for uetterrettelighet og å ignorere kilder, men hans egen kildebruk og etterrettelighet er håpløst svak.

Sosiolog og skribent Kjetil Rolness beskylder meg i Aftenposten for å overse kilder. Men det er han selv som ignorerer kildene og motsier seg selv.

Rolness siterte klinikkleder Kim Alexander Tønseth på en «eksplosjon av anger» etter operasjon. I NRK-artikkelen fremgår det at før var det 50–60 personer i året som fikk utredning og behandling. Nå er det 500–700 som henvises og utredes, og 200 blir operert.

Det kan virke dramatisk med en stigning fra 0–1 angrere fra ett år til 10–15 det neste. Andelen er ikke så forskjellig, men utvalget mye større. Det var dette jeg kommenterte på.

I sitt tilsvar medgir Rolness at Tønseths ordbruk kan diskuteres, men insisterer på at det er fakta. Han angriper også forskningen jeg nevnte om anger, og viser til kritikk av den. Det Rolness ikke nevner, er at forfatterne senere har oppdatert forskningen uten å finne signifikant forskjell. Nyere studier finner lignende resultat.

Jeg kritiserte ikke Rolness for å hevde at mange med kjønnsdysfori har psykiatriske diagnoser. Jeg kritiserte fremstillingen for ikke å være opplysende og pekte på problemet med diagnostisk overskygging, som Rolness ikke reflekterer over, og som FHI ikke behandler. Min kritikk handler om hvordan Rolness rammer behandlingstilbud for nevrodivergente. Det kan føre til menneskerettighetsbrudd.

Rolness beskylder meg for lemfeldighet når jeg spør «hva så?» En dum formulering som kan leses på flere måter. Enten at jeg ikke bryr meg om anger, eller at jeg spør hvordan vi skal forholde oss til at noen angrer litt, mye eller at de fleste ikke angrer. Rolness valgte det første, mitt poeng var det siste.

Anger etter diverse inngrep eller å angre på å få barn er vanlig. Mellom 0,3-3 prosent angrer på kjønnsbekreftende behandling. Det er lavt!

Det prinsipielle spørsmålet er om vi skal ha rett eller ei til å gjøre ting vi angrer på. Rolness er mer komfortabel med å si at en psykolog er lemfeldig med alvorlige inngrep.

Rolness kritiserer andre for uetterrettelighet og å ignorere kilder, men hans egen kildebruk og etterrettelighet er håpløst svak.

Tidligere innlegg i denne debatten:

Kjetil Rolness: Tut og kjør med transtoget

Kyrre Johansson: Tut og kjør på Rolness-toget

Kjetil Rolness: Når transaktivisme overkjører fakta