Kronikk

Blir risikoen for russisk atomvåpenbruk større jo lenger krigen i Ukraina varer?

  • Kristin Ven Bruusgaard
    Kristin Ven Bruusgaard
    Postdoktor, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Hvis Russlands atomvåpen forblir landets viktigste sikkerhetsgaranti, er det ikke sannsynlig at regimet vil bruke opp dette trumfkortet i Ukraina, skriver Kristin Ven Bruusgaard. På bildet: Vladimir Putin avbildet i Moskva 15. juni.

Det er grunn til å tro at russerne er et stykke unna sin kjernefysiske terskel.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det russiske kjernefysiske arsenalet, som er verdens største, utgjør russernes viktigste sikkerhetsgaranti. Slik er det også for andre land som har atomvåpen i sine arsenaler. For de fleste av dem er disse våpnene en sikkerhetsgaranti som er til for aldri å brukes.

Men den stadige russiske raslingen med atomvåpen i forbindelse med den over 100 dager lange krigen i Ukraina har gjort at flere stiller spørsmål ved om dette stemmer. Russiske medier har vist simuleringer av at Storbritannia blir lagt i grus med atomvåpen. Når Russland står midt i en uprovosert angrepskrig, fremstår slike fremstillinger som en direkte trussel om enda mer forferdelse fra det russiske regimet.

Men blir risikoen for russisk atomvåpenbruk større jo lenger krigen i Ukraina varer? Selv om det kan virke som om Putin i økende grad er presset opp i et hjørne, er det grunn til å tro at russerne er et stykke unna sin kjernefysiske terskel. Flere argumenter peker i denne retningen.

Kommer ikke til å bruke strategiske våpen

For det første er signaleringen russerne driver med, knyttet til landets strategiske våpen. Disse våpnene er større og har lengre rekkevidde enn andre, taktiske kjernevåpen.

Det er helt usannsynlig at russerne vil benytte strategiske våpen, laget for å angripe mål i USA eller på andre kontinenter. Disse våpnene er til for effektivt å avskrekke en motstander. Dette gjelder russiske, så vel som amerikanske, britiske, franske, og kinesiske våpen. Det hefter ikke usikkerhet ved om russerne vil benytte disse i Ukraina.

Paradoksalt nok kan man derfor faktisk si at det fremstår som mindre bekymringsfullt når russerne viser frem disse våpnene og hvilken enorm skade de gjør. Dersom russerne hadde vist frem og flyttet rundt på sine taktiske kjernevåpen, ville det være mer bekymringsfullt.

Det er denne typen våpen – taktiske kjernevåpen med kortere rekkevidde og mindre ytelse – det eventuelt ville vært aktuelt å benytte i Ukraina. Dersom russerne trekker disse ut av de sentrale lagrene der disse voktes, burde vestlige beslutningstagere vært meget bekymret. CIA-sjefen Bill Burns sa for en tid siden at USA ikke så denne type aktivitet på russisk side. Vi må anta at han følger nøye med.

Kun hvis Russland angripes militært

Det andre momentet som antyder at russerne ikke vil benytte atomvåpen i Ukraina, er det russerne har kommunisert om bruk av kjernevåpen før og under krigen. I over 12 år har Russland sagt at de bare vil bruke atomvåpen hvis landets eksistens er truet: det vil si dersom Russland blir angrepet militært.

Ukraina er ikke en type konflikt der Russland ønsker å kommunisere vilje til å bruke kjernevåpen

Russiske uttalelser om denne terskelen for bruk er forblitt den samme etter at krigen startet. Putin, utenriksminister Sergej Lavrov og forsvarsminister Sergej Sjojgu har gjentatt denne offisielle linjen. Den russiske ambassadøren til Storbritannia Andrej Kelin gjentok det samme i et intervju med BBC i slutten av mai. Ukraina er ikke en type konflikt der Russland ønsker å kommunisere vilje til å bruke kjernevåpen.

Har fortsatt skyts og folk tilgjengelig

Det tredje momentet som peker mot en høyere terskel for russisk atomvåpenbruk, er at russerne fremdeles har konvensjonell slagkraft å gå på. I vestlige medier er fremstillingen at ukrainerne fosser frem, og at russerne sliter. Både vi og de hadde trodd dette skulle være over i løpet av dager.

Samtidig er det slik at militære kampanjer ikke vanligvis er over på dager. Også vestlige militære organisasjoner har erfaring med at påberopt seier er vanskelig å oppnå. Russerne har tidligere vist at de slåss med det de har – og de har mer skyts og folk tilgjengelig.

Et viktig trumfkort

Den siste grunnen til at russerne holder tilbake, er at atomvåpen vil bli nødvendige dersom denne konflikten eskalerer til en direkte krig mot Nato. Mye tilsier at russerne faktisk er ganske bekymret for et slikt scenario, og at de frykter at en slik krig er mer sannsynlig nå enn før.

I en krig med en overlegen konvensjonell motstander som angriper russisk territorium, vil Russland vurdere å svare med kjernevåpen. Dette har vært russisk doktrine siden tidlig på 1990-tallet.

Argumentasjonen over legger til grunn at det russiske regimet, med Putin i front, fremdeles evner rasjonelt å vurdere kostnader opp mot nytteverdi ved bruk av atomvåpen. Hvis denne antagelsen er gal, kommer avskrekkingsteori og data om hva russerne har gjort og sagt så langt, til kort.

Men hvis Russlands atomvåpen forblir landets viktigste sikkerhetsgaranti, er det ikke sannsynlig at regimet vil bruke opp dette trumfkortet i Ukraina.

Samtidig følger en rekke alvorlige slutninger av dette. Enhver direkte konflikt mellom Russland og Nato vil bli veldig farlig veldig raskt. Disse våpnene vil bli viktigere som sikkerhetsgaranti for Russland fremover.

Og sist, men ikke minst: For Norge vil atomvåpen fortsette å spille en hovedrolle i sikkerhetspolitikken i våre nærområder – nesten uavhengig av utfallet i Ukraina.

Slik er det med forsikringspoliser: De vil du ta vare på helt til den dagen du faktisk får bruk for dem.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. 100 dager med krig
  2. Atomvåpen
  3. Vladimir Putin
  4. Russland
  5. Ukraina