Aftenposten mener: MH17-etterforskningen bør være internasjonal
Årsdagen for nedskytingen av Malaysia Airlines' rute MH17 er passert. Vesten og Russland er fremdeles langt fra enige om hva som faktisk skjedde. Det bør derfor opprettes en internasjonal domstol for å komme til bunns i saken.
BAKGRUNN:
Konflikten i Ukraina ble internasjonal da et passasjerfly på ruten MH17 ble skutt ned øst for Donetsk 17. juli i fjor. Alle de 298 om bord mistet livet på vei fra Amsterdam til Kuala Lumpur. 193 var fra Nederland, 43 fra Malaysia og 28 fra Australia.
Det tok ikke lang tid før Ukraina og vestlige land sa at det var russiskstøttede opprørere som sto bak. Russland har imidlertid hele tiden hevdet at det var ukrainske myndigheter som sto bak nedskytingen.
Lekkasjer fra rapport
Nederland har ledet den internasjonale granskingen av hendelsen, assistert av Belgia, Australia og Ukraina. Rapporten fra granskingen vil ikke foreligge før i oktober, men lekkasjer fra arbeidet tyder på en konklusjon av at flyet ble skutt ned av en russisklaget bakke-til-luft-rakett av typen BUK.
Malaysia og Nederland har fulgt opp saken ved å varsle FNs sikkerhetsråd om at de ønsker en FN-støttet domstol. Domstolen skal ha som oppgave å straffeforfølge dem som mistenkes for å stå bak nedskytingen. Storbritannias utenriksminister Philip Hammond har støttet forslaget om en internasjonal domstol, som igjen skal støttes av en resolusjon som binder alle FNs medlemsland til å straffeforfølge de mistenkte. Australia, Belgia og Ukraina stiller seg også bak forslaget.LES OGSÅ:
En annen versjon
Russland støtter dessverre ikke forslaget, og mye tyder på at landet vil bruke sin vetorett i Sikkerhetsrådet til å blokkere et slikt tiltak. Istedenfor ønsker russiske myndigheter at Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO) skal etterforske saken. I tillegg ønsker de at FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, skal utnevne en spesialrepresentant. Dette er ikke et dårlig forslag, men det er ikke like godt som en internasjonal domstol.
Situasjonen er dessverre beskrivende for forholdet mellom Russland og Vesten for øyeblikket. Etter den russiske annekteringen av Krim-halvøya, og særlig etter nedskytingen av MH17, har de to partene ikke snakket samme språk. Det er vedtatt strenge sanksjoner mot Russland, og president Vladimir Putin har svart med importnekt av varer fra flere land.
Et lite lyspunkt er forrige ukes atomavtale med Iran, hvor Russland også var involvert.
Komme til bunns
Ingenting tyder dessverre på at Russland vil ha en like konstruktiv tone i etterforskningen av MH17. Det er svært alvorlig. En nedskyting av et passasjerfly over Europa er en hendelse som det internasjonale samfunnet har et presserende behov for å komme til bunns i.
Rapporten i oktober vil forhåpentlig gi noen flere svar. Disse svarene kan gi et godt utgangspunkt for i neste omgang finne de skyldige og stille dem til ansvar. En internasjonal domstol vil være et godt tiltak i en slik forbindelse. Imidlertid vil dette bli svært vanskelig dersom Russland setter seg på bakbena. Signalene fra Moskva tyder likevel på at russiske myndigheter ikke er avvisende til at FN kan spille en rolle i den videre etterforskningen.
Så langt det er mulig, bør det internasjonale samfunnet arbeide sammen om å få frem alle fakta omkring det som skjedde 17. juli i fjor.
Tid til flere meninger om Russland og Vesten? Da anbefaler vi disse:
Få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
