Eritreere går til gruppesøksmål mot UNE for å få legitimasjon

Fire eritreere og én iraker har saksøkt norske utlendingsmyndigheter etter at de nektes ID-papirer.

Aftenposten har i

fortalt om situasjonen til de «lovlige papirløse» i Norge. Rundt 2500 har de siste fire årene fått avslag på identifikasjonspapirer, fordi myndighetene har vært i tvil om hvem de er.

De bor og lever lovlig i Norge, men uten legitimasjon. Dermed er det svært vanskelig å åpne bankkonto, jobbe, ta førerkort, studere og reise utenlands.

Nå varsler fire eritreere og en irakisk statsborger gruppesøksmål mot UNE. En av dem er Caleb Eyasu Aron, som Aftenposten tidligere har fortalt historien til.

De får hjelp av organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), og mener de har krav på legitimasjonspapirer i Norge.

— Alle er vel egentlig enige om at det ikke hengerpå greip at folk med lovlig opphold ikke får ID. Vi mener også dette er brudd på Norges internasjonale forpliktelser etter flyktningekonvensjonen, sier rådgiver Georg Schjerven Hansen i SEIF.

Aftenposten mener:

— Vil aldri få ID-bevis

De fire er konvensjonsflyktninger som har krav på ID-bevis etter FNs flyktningekonvensjon, men som ikke får det på grunn av tvil om identitet. De har fått opphold på grunn av fare for forfølgelse fra eritreiske myndigheter, som er kjent for å anse asylsøknad til et annet land som landsforræderi. UDI og UNE mener uansett at eritreiske ID-dokumenter ikke er nok til å stole på til at de kan oppheve tvil om identitet.

- Dermed vil de aldri få hverken ID-bevis eller norsk statsborgerskap, uansett hvor lenge de er i landet, sier Schjerven.

Det er ifølge UDI rundt 165 mennesker som befinner seg i akkurat denne situasjonen, og som derfor vil være aktuelle for rettslig avklaring av dette spørsmålet. SEIF sier at er åpne for at flere av dem det gjelder kan melde seg på i søksmålet.

Les hva banknæringen sier:

— Gjort det jeg kan

Aron selv hadde et falskt etiopisk pass på seg på vei inn til Norge, noe han selv hevder var nødvendig for å komme seg ut av Hellas. Etter at norske myndigheter ga ham opphold med ID-tvil, har han fremskaffet nasjonalt ID-kort, militærtjenestebevis og vitnemål fra Eritrea.

Utlendingsmyndighetene mener likevel ikke det er nok for å oppheve ID-tvilen.

- Jeg har gjort det jeg kan for å bevise min identitet, har Caleb Eyasu Aron selv sagt om situasjonen til Aftenposten.

I søksmålet bes UNE først ta stilling til det påståtte bruddet på flyktningkonvensjonen. Hvis de opprettholder avslaget på reisebevis, vil jusprofessor Mads Andenæs føre saken på vegne av eritreerne i tingretten.

Les også:

Vurderer sakene på nytt

Utlendingsnemnda, som er den saksøkte parten, sier at de nå vil gjøre en ny vurdering av sakene.

— UNE har nettopp mottatt varslingene om stevning og ennå ikke vurdert dem. Hvis det der fremkommer opplysninger som tilsier at tidligere avslag bør endres, da vil det kunne gjøres uten at sakene må til retten, sier kommunikasjonssjef i Utlendingsnemnda Bjørn Lyster.

Justisdepartementet jobber med problematikken rundt de «lovlige papirløse», og har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere dagens norske ID-praksis.

Les også: