- Avtalen om våpenhvile i Ukraina har mange uløste spørsmål

Etter en lang natt med forhandlinger ble partene i den ukrainske konflikten enige om en våpenhvile fra søndag. - Denne våpenhvilen etterlater seg mange åpne spørsmål, og det er mange skjær i sjøen, sier seniorforsker Jakub Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

Fem punkter om hvorfor det kan gå galt:

1 Ble ikke enige om omstridt by

I flere uker har kampene vært intense rundt byen Debaltseve. Separatistene mener de har beleiret byen og forventer at regjeringsstyrkene skal trekke seg ut. Ukraina er ikke enig i hverken situasjonsbeskrivelsen eller at de skal slå retrett. Det skal den siste tiden være observert flere kolonner med russiskspråklige soldater i området rundt byen, men uten emblemer på uniformene og panserkjøretøyene.

2 Tvil om hva selvstyre betyr

Ifølge avtalen skal det skje en desentralisering av makt. I praksis vil dette gi større selvstyre i provinsene der det nå har vært opprør. Det er imidlertid ikke gitt at partene er enige om hvor langt dette strekker seg. Punktet om selvstyre var det første president Putin omtalte da han kommenterte avtalen. Den ukrainske president Petro Porosjenko sa derimot at det ikke var inngått noen avtale om autonomi (selvstyre) for Øst-Ukraina.

— Det er langt fra sikkert at alle de lokale opprørslederne er fornøyde med avtalen, sier Jakub Godzimirski ved NUPI.

Russland har tidligere antydet at provinsene bør ha veto i viktige utenrikssaker, som for eksempel ukrainsk NATO-medlemskap.

Godzimirski påpeker dessuten at Ukraina ikke får kontroll over grensene mot Russland før nesten alle andre punkter i avtalen er gjennomført, noe som i seg selv vil skape tvil og usikkerhet.

3 Kravet om å få utenlandske soldater ut

Avtalen sier at alle utenlandske soldater, tunge våpen og leiesoldater skal ut av Ukraina. Landet mener – med tung støtte fra NATO og vestlige land – at russerne deltar i kampene med våpen, menn og annen støtte til separatistene. Russerne avviser påstanden og har i meste fall vedgått at enkelte russere på egen hånd kan ha reist til Ukraina og sluttet seg til opprørerne. Mens partene forhandlet natt til torsdag, kom 50 stridsvogner og 40 rakettbatterier over grensen, ifølge det ukrainske forsvaret. Russerne benektet rutinemessig dette.

4 Generell mistro til hverandre

Ukrainske myndigheter har nektet å forhandle direkte med opprørerne. Lederne for de selverklærte folkerepublikkene Luhansk og Donetsk møtte dermed i en såkalt kontaktgruppe i Minsk, ikke med Putin, Porosjenko, Hollande og Merkel. Da avtalen skulle offentliggjøres holdt de fire ingen felles pressekonferanse. Alle informerte sine nasjonale medier. Ukrainas Porosjenko holdt en egen pressebrief der russiske journalister ikke slapp til.

— En slik avtale forutsetter et minimum av tillit. Her kan det fort dukke opp mistanker om at våpenhvilen var avtalt spill mellom Putin og separatistene, kommenterer Godzimirski.

5 Det gikk ikke så bra forrige gang

Partene inngikk i begynnelsen av september en avtale med mange av de samme punktene som nå. De to første ukene var bruddene så mange at man måtte ha en oppfølgingsavtale om en buffersone. Kort tid etter denne brøt for eksempel de harde kampene om Donetsk-flyplassen ut og siden ble det bare verre. I januar ble kampene så blodige at det ble vanskelig å hevde at våpenhvilen fortsatt var virksom.

– En reprise på forrige avtale

Den tyske østeuropaeksperten Andreas Umland skriver på sin Facebook-side at avtalen i hovedsak er en reprise på den forrige.

– Fremfor alt vil avtalen bety at separatistene mister makt, forutsatt at det blir avholdt frie regionale/lokale valg. Antagelig må separatistene flykte til Russland før grensen stenges i etterkant av slike valg, mener han.

Umland mener dette scenariet uansett bare vil bli realistisk dersom Minsk 1- og 2-avtalene blir fullt implementert.

– Så lenge det ikke er et hardt økonomisk press fra EU på Russland (som for eksempel oljeembargo eller at Russland suspenderes fra bankenes SWIFT-system), virker det usannsynlig at avtalen blir implementert, tror han.

Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier var selv til stede under forhandlingene i Minsk, og påpeker at denne avtalen slett ikke er noe gjennombrudd. – En voldseksplosjon kan utslette alt man er blitt enige om. Dagens avtale er ingen omfattende løsning, og slett ikke noe gjennombrudd, sier Steinmeier.

Fem punkter om hva avtalen sier

1 Når skal skytingen opphøre?

Det innføres en generell våpenhvile som starter ved midnatt mellom lørdag og søndag.

2 Hva sies om en buffersone mellom partene?

Partene skal trekke tungt artilleri tilbake fra frontlinjen. Ukraina skal trekke seg tilbake fra fronten slik den faktisk er nå, mens separatistene skal trekke seg tilbake fra den avtalte linjen i forrige Minsk-protokoll. Dette er et kompromiss. Separatistene ville bruke kun den nye frontlinjen som utgangspunkt ettersom de har erobret territorium siden sist. Sikkerhetssonen skal være på minst 50 kilometer for våpen med over 100 mm kaliber, 70 kilometer for vanlige rakettbatterier og 100 km for enda større våpensystemer.

3 Hvem sjekker at de gjør som avtalt?

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) skal – med folk på bakken og droner – sjekke det. Tilbaketrekningen skal begynne søndag og maksimalt ta to uker. Statslederne har også avtalt at de skal ha oppfølgingsmøter.

4 Hva skal skje med opprørerne?

Regjeringen skal utstede et generelt amnesti for opprørerne. Ulovlig bevæpnede grupper skal avvæpnes, men det åpnes samtidig for lovlige lokale militser. Krigsfanger fra begge sider skal utveksles innen maksimalt 19 dager.

5 Får østukrainerne selvstyre?

Ifølge avtalen skal politisk reform sikre desentralisering og gi opprørerprovinsene en spesialstatus. De skal selv få bestemme i språkspørsmål, mange i disse områdene har russisk som førstespråk. Lokale myndigheter skal utnevne lokal påtalemyndighet og dommere. Kiev skal også igjen utbetale sosiale ytelser til innbyggere i opprørsprovinsene.