Kultur

Journalistikk i masselekkasjenes tid

BRUSSEL (Aftenposten.no): - Vi er journalistikkens svar på Uber og Airbnb, sier den spanske journalisten Mar Cabra.

Noen av journalister som har vært sentrale under arbeidet med masselekkasjene gjennom International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ): F.v. prosjektleder og ICIJ-visedirektør Marina Walker Guevara fra USA, journalist Kristof Clerix fra Belgia, journalist Mar Cabra fra Spania og datajournalist Cecile Shillis-Gallego fra ICIJ, USA. Foto: Jan Gunnar Furuly

  • Jan Gunnar Furuly
    Journalist

Mens mediebransjen i hele den vestlige verden er i dyp finansiell krise, har hundrevis av journalister fra alle verdenshjørner gått sammen i et unikt dugnadsarbeid for å avsløre skattetriksing, hvitvasking, korrupsjon og maktmisbruk.

OffshoreLeaks, SwissLeaks og LuxLeaks heter tre av masselekkasjene som de siste årene har preget nyhetsbildet over hele verden, og som er delt på tvers av landegrenser og barrierer mellom konkurrerende mediebedrifter.

— Dette er journalistikkens svar på den delingsøkonomien du finner i tjenester som Uber og Airbnb. Vi deler informasjon og ressurser slik at vi sammen står mye sterkere, og slik at sakene får større gjennomslag, sier den spanske journalisten Mar Cabra til Aftenposten på konferansen Dataharvest i Brussel.

Her var 300 journalister, de aller fleste fra Europa, samlet i helgen for å oppdatere seg på hvordan de best mulig kan jobbe med avansert datajournalistikk. Og for å diskutere hvorfra de neste lekkasjene muligens kan komme.

Cabra har sammen med prosjektleder og visedirektør Marina Walker Guevara i The International Consortium of Investigative Journalists i Washington vært sentral i å koordinere flere av masselekkasjene som har kommet via varslere og journalister.

Samarbeid med enkeltjournalister

— Vi samarbeider med enkeltjournalister, basert på tillit og hva de har fått til fra før, og har ingen direkte forretningsavtaler med mediebedriftene. Det er opp til redaktørene i de enkelte mediebedriftene å dekke journalistenes kostnader rundt arbeidet med sakene, forklarer Walker Guevara.

Deltakerne i prosjektene avtaler felles publiseringsdatoer, og betaler ikke noe honorar for artikler, grafikk eller dataløsninger som blir laget av ICIJ.

Tiltalt for lekkasjer

Den franske TV-journalisten Edouard Perrin var den som først fikk LuxLeaks-dokumentene, som stammet fra en lekkasje fra revisjonsselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) i Luxembourg.

I slutten av april ble han tiltalt av myndighetene i Luxembourg for sin rolle i forbindelse med lekkasjene, en tiltale som blir fordømt på det sterkeste av Marina Walker Guevara i ICIJ.

Perrin lagde sine første rapporter om saken i 2012, men oppdaget ganske fort at han alene ikke maktet å håndtere dette omfattende materialet, og gi det gjennomslaget stoffet fortjente.

— Vi fikk tilgang til hele databasen hans. Deretter bearbeidet og visualiserte vi de noe kaotiske datasettene ved hjelp av våre dyktige datajournalister, og gjorde dokumentene tilgjengelig for et stort antall journalister over hele verden, forteller Walker Guevara.

Streng sikkerhet

Gjennom strenge sikkerhetsløsninger med kryptering har journalistene fått gå gjennom materialet.

Tilsvarende arbeid har senteret i Washington også gjort med de såkalte OffshoreLeaks og SwissLeaks.

Belgiske Kristof Clerix var en av ca. 170 internasjonale journalister som fikk tilgang til LuxLeaks-materialet. Mandag stiller han sammen med flere av LuxLeaks-journalistene fra ICIJ i en høring i regi av EU-parlamentets granskningskommisjon for skattesaker, Taxi.

— Dokumentene avslørte hvordan Luxembourg i årevis hadde gitt et stort antall internasjonale selskaper svært gunstige skatteavtaler, ved at selskapene plasserte holdingselskaper på rene postboksadresser i landet. På en eneste adresse i Luxembourg, 5, rue Guillaume Kroll, fant vi over 1600 selskaper. Dette er muligens den rikeste adresse i hele verden, sier Clerix og himler med øynene.

Gransker skatteavtaler

EU hadde i årevis forsøkt å få svar fra Luxembourg på påstander om at landet tilbød slike gunstige skatteavtaler, men uten at myndighetene ville kommentere det.

EU etterforsker nå skatteavtaler som selskapene Amazon, Disney, Google og Fiat, og en rekke andre, har inngått i Luxembourg, Irland og Nederland.

Saken skaper internasjonale politiske komplikasjoner fordi EU-kommisjonen nå ledes av Jean-Claude Juncker. Han var statsminister i Luxembourg fra 1995 til 2013, nettopp i den perioden da landets myndigheter inngikk skatteavtalene som er omtalt i lekkasjene.

- Nyhetene som kom ut av arbeidet med LuxLeaks vakte voldsom oppsikt, også her i landet, sier Aftenposten-journalisten Sigurd Bjørnestad som deltok i samarbeidet.

Blant annet skrev Aftenposten om oppkjøpene av hjelpemiddelprodusenten Handicare og tannlegekjeden Colosseum-klinikkene. Oppkjøpene ble gjort av de nordiske oppkjøpsfondene Nordic Capital og IK Investment Partners. Oppkjøpene skjedde via Luxembourg og tilbake til Norge med en kjede av selskaper, komplisert finansiering og tilsagn om lempelig skattbehandling fra myndighetene i Luxembourg.

Fant norske kontoer i Sveits

Et team fra Aftenposten fikk også innsyn i SwissLeaks, som omfattet opplysninger om et stort antall bankkontoer i Sveits.

— Vi fant 40-50 nordmenn med konto i Sveits, men navnga aldri noen privatpersoner. Noen av kontoene tilhørte avdøde personer, mens andre ga mildt sagt underlige forklaringer på hvorfor de hadde bankkonto i Sveits. Vi vet ennå ikke hva norske skattemyndigheters granskning av kontoene eventuelt vil føre til, sier han.

Wikileaks og Snowden

I 2010 sto lekkenettstedet Wikileaks bak omfattende slipp av sensitive datasett, blant annet om den amerikanske krigføringen i Irak og Afghanistan, og korrespondansen i det amerikanske utenriksbyråkratiet.

Aftenposten fikk i desember 2010 tilgang til hele det såkalte Cablegate-dokumentsettet, gjennom en lekkasje av lekkasjen, uten å måtte forholde seg til krav om samspill med Wikileaks. Datasettet ble etter hvert delt med 17 internasjonale medieorganisasjoner.

I 2013 begynte den amerikanske journalisten Glenn Greenwald å publisere lekkede dokumenter fra amerikanske NSA og andre vestlige etterretningsorganisasjoner, med varsleren Edward Snowden som kilde.

— Vi jobber på en vesentlig forskjellig måte enn den Wikileaks og Greenwald oftest brukte da de distribuerte sine lekkasjer til journalister. Istedenfor bare å gi noen få tilgang til spesifikke datasett for enkeltland eller regioner, får våre samarbeidspartnere tilgang til hele datasettene. Vi er også forsiktige med å fronte enkeltpersoner i prosjektet på en slik måte at de blir viktigere enn sakene. Det er ingen av journalistene som snakker for hele ICIJ eller lekkasjen vi holder på med, sier Walker Guevara.

Les også

  1. Assange sier ja til avhør i London

  2. Kinas raske bygging av øyer og flystriper forbløffer

  3. Derfor kriger de i Jemen