Ettertiden vil takke dagens beslutningstagere for at de ga Vikingtidsmuset et arkitektonisk uttrykk fra aller øverste hylle

Hvor dristig kan juryen tillate seg å være i jakten på et spektakulært museum?

For leder Bjørne Grimsrud og hans åtte øvrige jurymedlemmer må bredden i innkomne forslag fortone seg som rene julaften.

Norske og utenlandske arkitekter har ikke nektet seg noe i bestrebelsene for å gi Vikingtidsmuseet et nytt og hemningsløst, arkitektonisk uttrykk.

Juryens største utfordring blir å forene kravene til skipenes sikkerhet, museets funksjonalitet og anleggets arkitektoniske harmoni. Det bør bli noen friske diskusjoner i juryen i ukene og månedene fremover.

Skjøre gjenstander

En viktig premiss for juryens endelige valg blir konklusjonene den såkalte sikringsgruppen kommer opp med. Flere av de mest spektakulære forslagene legger tydeligvis opp til at Oseberg— og Gokstadskipene flyttes fra eksisterende bygning over i nye lokaler.

Sikringsgruppen jobber parallelt med juryen fremover. Konkluderer ekspertene med at skipene ikke tåler å bli flyttet en millimeter, vil det åpenbart redusere utvalget av realistiske, arkitektoniske løsninger.

Store deler av samlingen i Vikingtidsmuseet på Bygdøy er svært skjøre. Den minste uforsiktighet i byggeperioden kan påføre samlingen uopprettelige skader. Særlig gjenstandene i Osebergfunnet er utsatt. Disse ble for rundt 100 år siden behandlet etter den såkalte alunmetoden. Det vil si at gjenstandene ble tilsatt et salt bestående av kalium og aluminiumsulfat

De tre store skipene, Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet, er ikke behandlet på denne måten. Selv om treverket og skipenes konstruksjon er kraftig svekket, er tilstanden for skipene betydelig bedre enn for store deler av de alunbehandlede tregjenstandene.

Mange krav

Juryen har en smørbrødliste av kriterier å forholde seg til når den rett over helgen kaster seg over konkurranseutkastene. Arealdisponering, publikumsflyt og logistikk i det samlede anlegg er noen stikkord.

Det er å håpe at Statsbyggs krav ikke er til hinder for at det nye museet blir en oppvisning i dristig, monumental arkitektur. Den formfullendte Operaen i Bjørvika har vist oss at spektakulære bygninger i seg selv er en publikumsmagnet.

Det nye Vikingstidsmuseet blir trolig utsatt for budsjettsprekk og heftige meninger om offentlig pengebruk i tiden som kommer. Debatten rundt Lambda, Deichman og Nasjonalmuseet illustrerer det politiske sprengstoffet i slike byggeprosjekter.

Det får stå sin prøve.

Ettertiden vil takke dagens beslutningstagere for at de valgte å gi museet på Bygdøy et arkitektonisk uttrykk fra aller øverste hylle.