Norge

Flertallet av kirkemedlemmene er ikke kristne

Bare 48 prosent av de som er medlemmer av statskirken definerer seg som kristne, viser en ny meningsmåling. Hvert tredje medlem er ateist.

Kristine Strand (36) og Stian Briseid (38) er blant dem som er medlem av statskirken, men ikke definerer seg som kristne. Her med datteren Kaja Strand Briseid (1 1/2) Bjørge, Stein

  • Liv Berit Tessem
  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

Religion.pdf Svein Eide

Blant hele befolkningen oppfatter 40 prosent seg som kristne, nesten like mange, 39 prosent, som ateister. 14 prosent forteller at de tror på en skaper og to prosent har en annen tro enn den kristne (tall fra SSB viser at 11 prosent av befolkningen var medlemmer av et annet tros— eller livssynssamfunn enn Den norske kirke i 2015).

Helga Haugland Byfuglien er den 12. biskop i Den norske kirke, hun er preses- først blant likemenn – og leder bispekollegiet. Grøtt, Vegard Wivestad

Biskop Helga Haugland Byfuglien er ikke overrasket over funnene i den nye spørreundersøkelsen, hvor 70 prosent oppgir at de er medlem av Den norske kirke ved inngangen til den siste påsken hvor Norge har statskirke.Les også:

Les også

Ett av tre medlemmer vil ikke betale kirkeskatt

— Disse tallene føyer seg inn i en rekke av flere undersøkelser, sier Byfuglien, leder for bispekollegiet.

— Andelen som er medlem i Den norske kirke er gått ned. Hovedgrunnen til det er endret sammensetning av befolkningen. Antallet medlemmer er nokså stabil, men vi erkjenner at vi som kirke utfordres av nye trender i tiden. I Norge har vi et rekordhøyt medlemskap i tros- og livssynsorganisasjoner sammenlignet med andre land, og det er det en ny tendens at en økende del av befolkningen velger å stå utenfor slike organisasjoner.

Når Respons spør statskirkemedlemmene om deres forhold til religion, svarer under halvparten, 48 prosent, at de oppfatter seg som kristne, 33 prosent er ateister, 14 prosent tror på en skaper uavhengig av religion og fem prosent vet ikke.

Tradisjon og tro

Biskopen legger vekt på at spørsmål knyttet til tro og medlemskap i kirken er sammensatt fordi folk har ulike perspektiv når de svarer.

— Svarene avspeiler tro, tilhørighet og tradisjon. Mange oppfatter at det å være kristen krever en spesiell hengivenhet med krav om å være dedikert og aktiv deltagelse. Men det er mange nyanser når det gjelder tro, og for mange betyr kirken som tradisjon og kulturbærer svært mye.

Den kristne tro har økende tilslutning med alderen. Blant personer over 60 år oppgir 53 prosent at de oppfatter seg som kristne, mot bare 22 prosent blant personer under 30 år. Å rekruttere unge voksne vil bli den største utfordringen for den selvstendige kirken.

— Mange i den yngre generasjonen har et annet og mer avventende forhold til tro og kirke. Den norske kirke satser mye på å formidle om dåp på en relevant måte i møte med foreldre slik at flere bringer barna sine til dåp. Vi vet at tilslutning til kirkelig konfirmasjon er meget god, det er av største verdi for unge og betyr mye for oppslutningen om kirken.

Hva har oljen gjort med oss?

Religionssosiolog Andres Vassenden ved Universitetet i Stavanger har forsket på endringer i hvordan babyboom-generasjonen født rundt 1950 og oljebarna født fra 1970 forholder seg til den tradisjonelt sterke kristne tradisjonen i oljehovedstaden og områdene rundt.

— Funnene i meningsmålingen sammenfaller med våre undersøkelser og tyder på at sekulariseringen av samfunnet fortsetter. Det kan se ut til at babyboomerne i begrenset grad har overført de religiøse tradisjonene de vokste opp med i barndommen til sine egne barn.

Man kan også spørre seg omspriket mellom generasjonenevillesett enda større utdersom vi frameningsmålingenså tall for de over75.

— For mange ernok ogsåden kulturelle tilhørigheten til kirkenenviktig årsak til å beholde medlemskapet. Folk er kompleksei sitt forhold tilreligion, man kan definere seg som agnostiker, men likevel oppleve sitt medlemskap i kirken som udramatisk.

Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun Pedersen, sier at det store antallet ateister i Den norske kirke ikke er nytt for ham.

— Jeg har ofte sagt at vi med våre 86 000 medlemmer bare kan drømme om å ha så mange ateister i våre rekker som kirken har.

Han tror uvitenhet den offentlige gravferdsordningen er en viktig årsak til at mange beholder sitt medfødte medlemskap i kirken.

Er du medlem av statskirken? Tror du på Gud?

Bjørge, Stein

Svein H. Skogly (61), Marthe Skogly (24) og Nina Lorentzen (57), alle fra Mortensrud— Jeg har aldri vært medlem av statskirken, forteller Svein H. Skogly.

Datteren Marthe Skogly (24) ble ikke døpt som liten, men valgte å gjøre det da hun var 14 år, rett før konfirmasjonen. Da gjorde den tre år yngre søsteren det samme.

— På den tiden syntes jeg det var fint å ha noe å tro på, men jeg er blitt mindre troende med årene, erkjenner 24-åringen.

Mamma Nina Lorentzen har bevart sin barnetro og er medlem av statskirken. Hun synes det er godt å tro, men vil ikke kalle seg personlig kristen.

— Jeg går i kirken ved konfirmasjon, dåp og til jul, og synes det er koselig. Og jeg tror på Jesus, men jeg er ikke personlig kristen.

Hun er også villig til å betale en medlemsavgift til statskirken, hvis det blir aktuelt.

Familien er på vei inn til Østmarkskapellet palmesøndag, men ikke for gudstjenestens skyld, kun for å kjøpe vaffel og kaffe. Ingen av dem er overrasket over funnene i undersøkelsen.

— Jeg tror kanskje svarene hadde vært litt annerledes hvis man hadde spurt for ti år siden, sier Marthe.

Lasse Heimdal (54), Nordstrand

Bjørge, Stein

— Er du medlem av statskirken?

— Ja.

- Tror du på Gud?

— Ja.

- Du er her (ved Østmarkskapellet) for å gå på gudstjenesten?

— Ja.

- Hvorfor tror du det er så mange statskirkemedlemmer som ikke tror?

— Jeg tror kanskje det er fordi en del av kirkens innhold ikke oppleves relevant for folk i hverdagen. I tillegg har vi det så godt materielt at mange føler de ikke har behov for noen Gud. Og så har tiden til refleksjon over livet blitt så kort. Man stopper først opp og tenker over livet hvis man brekker beinet eller får influensa. Jeg tror vi kamuflerer vårt behov for refleksjon gjennom aktivitet.

ostmarka_71_doc6oxmql23ezm163gata9n.jpg Bjørge, Stein

Kristine Strand (36), Stian Briseid (38) og Kaja Strand Briseid (1 1/2)— Jeg er medlem av statskirken, men agnostiker, sier Kristine Strand.

- Hvorfor har du ikke meldt deg ut?

— Ren sløvhet. Jeg har printet ut papirene, men har ikke kommet så langt.

Også Stian Briseid er medlem av statskirken uten å tro. Derfor ble det ikke dåp, men navnefest, for datteren Kaja.

- Tror du på noe annet?

— Nei, egentlig ikke, svarer Briseid.

  • Les flere saker om det kommende skillet mellom kirke og stat her:
  1. Les også

    - Svenskene savner ikke statskirken

  2. Les også

    - I Norden kan vi ha blitt blinde for religionens plass i samfunnet

  3. Les også

    Ga sin stemme til Åpen Folkekirke

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Rødt-politiker: – De kristne er i ferd med å bli en minoritet

  2. NORGE

    Blir ikke mer troende av å gå i kirken

  3. DEBATT

    Folkekirken er ikke død | Kristin Gunleiksrud Raaum

  4. SID

    En bønn fra den kristne til ateisten

  5. DEBATT

    Det er viktig at skolen lærer elevene hva en gudstjeneste er | Refsdal og Afsar

  6. DEBATT

    Kirken blir fortsatt et midtpunkt for glede og sorg