Dette er narkoselgernes favorittmottak
Hver uke bortvises 30 personer fra transittmottaket på Refstad etter mistanke om narkotikasalg og kriminalitet. Slik har det vært helt siden strømmen av nigerianske og nordafrikanske asylsøkere begynte å øke.
— De kommer tilbake, fire-fem og seks ganger. Politiet har ikke noe sted å gjøre av dem. De bor egentlig på asylmottak i andre deler av landet, eller har kanskje fått avslag på søknaden, sier mottaksleder Tove Gilje.
I to år har hun ledet transittmottaket på Refstad i Sinsenveien i Oslo. Hun legger ikke skjul på at problemet med kriminelle som utgir seg for å være asylsøkere, har økt.
- Det begynte i fjor. Det er helt klart at det preger oss som jobber her og det store flertallet av fredelige, lovlydige og reelle asylsøkere.
Asylsøkere er narkoselgere
På Refstad transittmottak er det plass til 350 asylsøkere. Hver uke blir 30 uvedkommende bortvist fra mottaket. Noen har ikke ID-papirer, eller vil ikke vise dem. Andre har plass på andre asylmottak.
Refstad transittmottak er, dessverre for flertallet av de vanlige asylsøkerne og beboerne, favorittstedet til nigerianske asylsøkere som er i Norge for å selge narkotika.
Her er det kort vei til Oslo sentrum og Vaterland, hvor de selger varene. Store deler av narkotikasalget som skjer åpent i Oslo sentrum, drives av personer som hevder at de er i Norge for å søke asyl. De aller fleste er asylsøkere fra Nigeria. I tillegg er mange fra land som Algerie og Libya.
Over halvparten dømmes for narkotikalovbrudd
— Merker det på stemningen
— Du merker det på stemningen, enten det er i korridoren eller i matkøen. De er mer kravstore, klager på maten, kaster kanskje tallerkenen, er aggressive og åpenbart ruset på narkotika. Det ødelegger selvfølgelig for det store flertallet av reelle asylsøkerne, som må leve med dem tett på seg, sier Gilje.
Selv er hun stolt av at sykefraværet blant de ansatte ikke har økt.
- Hva tenker du om at store deler av narkotikasalget på gaten i Oslo skjer i regi av mange av de som bor eller sniker seg inn her på mottaket?
— Så lenge systemet er som det er, så er det ikke noe vi har innflytelse over. Vi aner ikke hvem det er som kommer til oss.
Og slik er systemet
Asylsøkerne – de fleste uten ID-papirer – melder seg hos politiet i Oslo.
Deretter går turen til et transittmottak, som for eksempel Refstad.
Politiet skal gjennomføre asylintervju, helseundersøkelser skal gjennomføres, og saken skal inn i Utlendingsdirektoratets saksbehandlingssystem.
Etter ca. to uker videresendes de til et vanlig asylmottak, mens saksbehandlingen går sin gang i Utlendingsdirektoratet.
Lovet tøffere tiltak
Det er to år siden statsminister Jens Stoltenberg lovet «tøffere tiltak mot kriminelle asylsøkere» foran valget 2011.
Et av tiltakene til Stoltenberg var at mistenkelige asylsøkere skulle sendes til mottak langt vekk fra Oslo, og at flere skal sendes ut med tvang.
Hvilken asylpolitikk vil Norge få etter valget?
Begge tiltakene er gjennomført, men problemet er likevel blitt større. Kort tid etter at de er sendt landet rundt, er de tilbake i byen.
Aftenpostens undersøkelse viser at over tre hundre asylsøkere fra mottak over hele landet, er dømt for kriminalitet i Oslo-området.
50 nye hver kveld
I sommer rykket politiet to ganger ut på Refstad med pressen på slep og påfølgende medieoppslag. På to razziaer tok de over 50 nigerianske og nordafrikanske asylsøkere med narkotika, som dessuten ikke hadde plass på mottaket.
Faktum er at etter noen dager er de tilbake.
De siste ukene har det kommet i snitt 50 nye beboere hver kveld fra Politiets utlendingsenhet i Oslo sentrum, hvor de har søkt om asyl.
— Ubehagelig
58 personer har Refstad mottak som sin arbeidsplass, de fleste av disse jobber i turnus som miljøarbeidere.
— Det er klart det er ubehagelig når det er en del personer rundt deg som åpenbart er i narkotikarus og er aggressive. Men det er blitt bedre etter at vi fikk sikkerhetsvakter. Utfordringen er at det kommer nye hele tiden, sier miljøarbeider Patrick Kirya-Atabaka.
Han kom til Norge fra Uganda i 1987.
Kjenner lukten av marihuana og hasj
Når Aftenposten kommer inn i oppholdsrommet i mottaket, hvor beboerne har tilgang til PC en time om gangen, er det noen som forsvinner straks Aftenposten spør om noen vil snakke med oss.
Den første som vil snakke med Aftenposten, er Sabooi fra Afghanistan. Det er en uke siden han kom til mottaket og søkte asyl. Han forteller at Kabul ikke lenger er trygt for ham og hans kone, siden han har jobbet for FN-styrkene i landet. — Har dere merket noe til problemene mottaket har med kriminelle og narkotika-selgere?
— Vi merker at det lukter i gangen. Lukten av narkotika, sier Sabooi, som snakker meget godt engelsk.
- Hva tenker du om det?
— Vi syntes det var overraskende og rart at skjer så åpent. Men jeg personlig har ikke hatt ubehageligheter med dem. Det er bare lukten. Vi håper vi snart kommer til et annet mottak.
Må ha private sikkerhetsvakter
Med støtte fra UDI har Refstad mottak vært nødt til å leie inn private, profesjonelle sikkerhetsvakter deler av døgnet.
— Nå har vi mer oversikt, siden vi har fått flere folk. Samtidig kan vi ikke sjekke alle som går inn og ut. De er ikke borte. De fleste har vært har før, og vet hvordan de kommer seg inn, gjennom vinduer og bakdører.
Ekstraregningen for vaktholdet er på 389.000 kroner. Det er disse vaktene og de vanlige nattevaktene som hver uke bortviser 30 personer.
Dette er imidlertid ikke nok. Nå planlegges et nytt gjerde rundt hele mottaket, og det skal settes opp sluser for adgangskontroll.
Søker asyl og driver Oslos narkohandel
— Det paradoksale er at det er denne gruppen som har relasjoner til de som bortvises, som er de mest kravstore, klager på maten, nekter å rydde opp etter seg og oppfører seg dårlig. - Hvorfor kan du ikke si det som det er, at det i stor grad er nigerianske og nordafrikanske asylsøkere?
— Jeg har ikke lyst til å stigmatisere enkeltgrupper.
- Men synes du det er galt at Aftenposten skriver hvilke nasjonaliteter det gjelder?
— Nei. Fra samfunnets ståsted forstår jeg at dette må belyses. Men det er ikke min jobb å peke på løsninger som hører inn under politiets arbeid. Vi prøver å drive et godt mottak for alle kommer hit, sier Gilje.
