Meninger

Høyhus utnytter ikke arealet i byen bedre | Erik Collett

  • Erik Collett

Med høyhus i Oslo vil vi bare bli med i rekken av alle de andre byene som skryter av sine siste høyhuskreasjoner, skriver Erik Collett. Foto: Larsen, Håkon Mosvold

Den sterke befolkningsøkningen vi opplever i Oslo vil sannsynligvis vare i lang tid fremover. Høyhus løser ikke dette.

La det være klart med en gang: Denne teksten tar ikke for seg de høye husene, men de virkelig høye.

Av dem har vi to allerede: Oslo Plaza og det såkalte Postgirobygget.

Disse to byggene har aldri klart å melde seg inn i Oslos øvrige bystruktur og identitet.

De står som to fremlinger og kommuniserer ikke med noen, de skaper store skyggeflater på gateplan og forårsaker ubehagelige vindturbulenser.

De står der og vil neppe forsvinne med det første, men de skal brukes som et varsko om vi ønsker flere av slike størrelser i Oslo.

Arkitekter glemmer sammfunnsansvaret

Oslo-arkitekter lar seg blende av høyhustrenden, og det er en tradisjon at høyhuset fascinerer dem.

Erik Collett Foto: privat

Allerede i 1922 ble det lansert en internasjonal konkurranse i Chicago om det såkalte Tribune Tower, med høyhuset som et symbol for makt og synlighet i bylandskapet. Dette har ikke endret seg, og arkitekten ser fortsatt høyhuset som en utfordring både byggeteknisk, estetisk og som en selvrealiserende opplevelse.

Denne selvopptatte egenskapen høyhuset har, gjør at arkitekten og byplanleggeren glemmer helheten i byen og dermed samfunnsansvaret.

Og dette skjer paradoksalt nok når de unge arkitektene retter seg mer og mer mot by— og samfunnsplanlegging.

Etter mitt skjønn er ikke Oslo tjent med de virkelig store høyhusene som er høyere enn 20 etasjer.

I de siste årene er det nok en grunn til at høyhusene får oppmerksomhet: De «grønn-vaskes» ved å gi dem null-energi-status, «sunne» og «kortreiste» materialer og utstyres med svære grøntvekster fra sedum (mose) til digre trær.

Dette kan være verdier som er gode og tidsriktige, men er på ingen måte forbeholdt høyhusene.

Tvert om; det kan fort bli veldig ressurskrevende å realisere dette i forhold til en lavere og enklere bebyggelse.

Professor Thomas Thiis-Evensen om byutviklingen:

Les også

Vi glemmer å bygge tett

Høyhus løser ikke utfordringer

Oslo er i en ekspansiv endring, og den nye kommuneplanen for Oslo, som nettopp er vedtatt, tilrettelegger for en større utnyttelse av byens disponible arealer.

Det er en riktig reaksjon på den sterke befolkningsøkningen vi nå opplever, og som sannsynligvis vil vare i lang tid fremover.

Men høyhusene løser ikke dette.

Det at høyhus oppnår mer arealer med mange etasjer, må erstattes med tilsvarende åpne arealer på bakkeplan.

Det at høyhus oppnår mer arealer med mange etasjer, må erstattes med tilsvarende åpne arealer på bakkeplan.

Opp langsmed vestsiden av Kirkeveien har de relativt høye lamellbyggene store utearealer mellom seg, men vinneren i utnyttelse er faktisk karée— eller kvartalsbebyggelsen på østsiden av Kirkeveien.

Både Grünerløkka og Frogner-strøket med sin kvartalsbebyggelse er tettest befolket i Oslo.

Den tradisjonelle kvartalsstrukturen ser altså fortsatt ut til å være den beste boformen i byene og gir samtidig høy utnyttelse.

Det som bør være kjernespørsmålet, er om de ulike forslagene til utbygging er i tråd med god eller dårlig byutvikling.

Etter mitt skjønn er ikke Oslo tjent med de virkelig store høyhusene som er høyere enn 20 etasjer.

Det nye byrådet er positive til at Hotel Royal Christiania får en ny fløy på 16 etasjer:

Les også

Dette kan bli Norges største hotell

Et knallhardt forbud hadde vekket nysgjerrighet

Vår byplansjef, Ellen de Vibe, ønsker seg de slanke høyhusene. Det er dessverre ikke realistisk, fordi enhver utbygger vil kreve et maksimalt antall kvadratmeter i hver etasje, slik at høyhusene vil ese ut til voluminøse kolosser.

De planlagte høyhusene rundt Oslo Plaza og Postgirobygget viser dette tydelig.

Der høyhusene står tett vil himmelen tettes igjen, og der de står alene, melder de seg ut i målestokk.

Med høyhus i Oslo vil vi bare bli med i rekken av alle de andre byene som skryter av sine siste høyhuskreasjoner.

Der høyhusene står tett vil himmelen tettes igjen, og der de står alene, melder de seg ut i målestokk.

Et Oslo med et knallhardt forbud mot høyhus, hadde vekket en helt annen nysgjerrighet.

Den tette, homogene byen kunne ha utmerket seg på en original og spennende måte.

MDG går inn for flere høyshus i Oslo:

Les også

Dette vil MDG prioritere i forhandlingene

Det er også noe mer nordisk over en tett, relativt lav bebyggelse. Den gir et bedre vern mot et tøft klima og det lave vinterlyset slipper lenger inn i gatene.

Jeg gir det nye byrådet utfordringen til å drøfte dette nærmere og vise forståelse for en egen identitet av Oslo uten høyhus.

Har du fem minutter til overs og vil lese mer om byutvikling i Oslo?

Professor Thomas Thiis-Evensen:

MDG går inn for flere høyshus i Oslo:

Hvem tar ansvar for «det vakre»? spør Thomas Thiis-Evensen:

Les også

Tror man folk drar til Roma for å oppleve trafikkavvikling og pizza?

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Arkitektur
  2. Oslo
  3. Byutvikling
  4. Byplanlegging