Populisme har gitt nytt liv for vaksinemotstand
Videoer av barn som rister i anfall. Bilder av babyer som angripes av sprøyter. Hva driver vaksinemotstandere?
Kort forklart
Hva er saken?
Verdens helseorganisasjon (WHO) listet i år vaksinemotstand som en av verdens 10 største trusler mot global helse.
Vitenskapsfornektelse og alternative miljøer får en stor del av skylden, mens populisme gjerne nevnes i bisetninger.
Hvorfor hører vi om dette nå?
Stadig nye utbrudd av planetens mest smittsomme virussykdom, meslinger, gjør at flere politikere i Europa og USA reagerer og ønsker vaksinepåbud eller strengere sanksjoner mot dem som ikke vaksinerer.
Men motstanden gjelder også blant annet HPV-vaksine, influensavaksine og til og med vaksiner for oppdrettsfisk.
Falsk og forvirrende informasjon florerer
- «Vi MÅ få våre politikere til å forstå at noen barn blir alvorlig skade av vaksiner»
- «Vaksiner er intet annet enn høyteknologiske giftsprøyter, dessverre»
- «Storkapitalens krefter har så enorm makt over medier og politikere at man får kun høre det noen har bestemt man skal få høre»
- «Meslinger kan hjelpe mot kreft»
Sitatene er nylige eksempler fra åpne, norske Facebook-grupper.
Det pågår intense diskusjoner på sosiale medier og i lukkede forum. Videoer av barn som rister i anfall, bilder av døde babyer og mødre med personlige fortellinger om opprivende erfaringer deles i tusentall.
Internett er fullstappet av falsk, forledende eller forvirrende informasjon. Mye kan være biopopulistisk påvirkning forkledd som helsepolitiske fakta.
Er vaksinemotstand nytt?
Vaksinemotstand har eksistert like lenge som vaksinene selv.
En karikaturtegning fra 1802 viser digre sprøyter og små kyr som vokser ut av huden. Da sto kampen om kopper. En annen tegning om antivaksine-mentalitet ble publisert i 1930, og vitser med hvordan de utrydder seg selv.
Strenge myndigheter og informasjonskampanjer gjorde at kopper ble utryddet, til tross for bivirkninger og vaksinemotstand.
Myter lå til grunn da, og myter driver det frem nå, godt hjulpet av kjendiser som Jenny McCarthy og Jim Carrey, som er blant dem som har drevet en antivaksinekampanje.
Men for å forstå moderne vaksinemotstand, er det to punkter som er avgjørende: En diskreditert lege og økt oppslutning om populisme. Historiene veves etter hvert sammen, men la oss starte med Andrew Wakefield.
Legen og supermodellen
I 1998 holdt den karismatiske legen Andrew Wakefield en pressekonferanse om at det skulle være en direkte forbindelse mellom barnevaksiner og autisme.
Vaksinasjonsdekningen gikk dramatisk tilbake mange steder i verden. Noen steder i Norge dalte den helt ned til 50 prosent, etter at en TV 2-dokumentar videreformidlet påstandene.
Forskningen ble senere grundig tilbakevist. Wakefield mistet legelisensen og satt igjen uten troverdighet.
I hvert fall trodde man det.
Feilinformasjon som populistisk drivstoff
For Wakefield forsvant ikke.
Påstandene var avkledd i «mainstream media» og av etablissementet, men de brennbare ideene hadde sterke tilhengere.
Ytre høyre-konspiratoriker Alex Jones annonserte at «millioner av barn blir hjerneskadet» i et av sine mange intervjuer med eks-legen på InfoWars.com, som ifølge analysebyrået Quantcast har ti millioner unike brukere i måneden. Youtube-kanalen genererte også hundrevis av millioner visninger før den ble stengt.
Wakefield gikk fra å være en faglig paria i Storbritannia til å bli omfavnet av den høyrepopulistiske eliten i USA. Først da det ble kjent at han dater en av verdens mest kjente modeller, dukket han igjen opp i «mainstream media».
Renhet, enhet og selvstyring
«Sprøyten ser ut som den er ment for en hest, ikke et barn», sa Donald Trump i 2015. I slutten av april i år tvang gjentatte sykdomsutbrudd Trump til å gå fra å advare mot autisme til å anbefale vaksiner.
I Italia har tidligere leder for Femstjernersbevegelsen, komikeren Beppe Grillo, fordømt vaksineprogrammene og uttalt at «vaksiner dreper».
Frankrikes Marine Le Pen forfekter foreldres rett til å velge, og i Polen har antivaksinebevegelsen Stop Not samlet over 100.000 signaturer.
Eksemplene på biopopulisme, som The Economist i fjor så treffende kalte det, er mange. Fellestrekket er at det samme skal gjelde for kroppene som for nasjonene: renhet, enhet og selvstyring.
Har vaksinemotstanderne et poeng?
Flere av antivaksineargumentene har en rot i sannheten, som at noen vaksiner kan gi bivirkninger.
Mange er kritiske til legemiddelindustrien for forskningsskjevheter, publiseringspraksiser, prioriteringer, korrupsjon, pengejag og markedsføring. Kritikk av industri og mistillit til fagpersoner er imidlertid to forskjellige ting.
Barnevaksinasjon er blitt brukt som påskudd for overvåking. CIA startet i 2010 en falsk vaksinekampanje for å ta Osama bin Laden. Avsløringen førte til at mange foreldre i Taliban-vennlige områder sluttet å vaksinere barna sine. I dag drepes helsearbeidere med jevne mellomrom.
Er vaksinemotstandere dumme?
De som ikke ønsker vaksiner for seg eller barna sine, trenger ikke å være populister eller ha forbindelser til Facebook-grupper som diskuterer hvorvidt rabiesviruset går over uten vaksine.
De er helst helt vanlige, bekymrede personer som – i likhet med veldig mange av oss – er ganske dårlige til å vurdere risiko og tolke informasjonstrøm. Det kalles å være menneske. Men naturlig frykt kan bli brukt som politisk brekkstang for populister som vil opp og frem.
Kilder: WHO, The Economist, Politico, New York Times, CDC, National Center for Immunization and Respiratory Diseases, Vaksiner – en forbannet velsignelse (Bjarne Bjorvatn 2015)
En anbefaling:
- Ta denne vaksinequizen hos WHO
- Les denne populismesaken fra Fritanke
- Scroll deg gjennom VGs vaksinesak
- Se Filter Nyheters vaksinevideo under og les denne saken
Tilbakemeldinger eller kritikk?
- Instagram: IngeborgSenneset
- Twitter: Ingeborgborg
- Facebook: IngeborgSenneset
