Debatt

Vi trenger kunnskap om skolen | Hege Nilssen

  • Hege Nilssen, konst. direktør i Utdanningsdirektoratet

Vi vet at det er en sterk sammenheng mellom motivasjon for lesing og god leseferdighet. Dette betyr at motivasjon bør være en sentral del av all leseopplæring, fordi det er avgjørende for evnen og viljen til å lese, skriver Hege Nilssen, konstituert direktør i Utdanningsdirektoratet. Foto: Frank May / picture alliance

For å vite hva vi skal satse på i skolen, trenger vi kunnskap. Nasjonale prøver og internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS måler ikke alt, men er viktige biter i et bredt kunnskapsbilde.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De siste årene har det skjedd mye bra i norske klasserom. Jeg tør påstå at en del av dette ikke ville skjedd uten den kunnskapen vi har i dag, fra blant annet de internasjonale undersøkelsene og nasjonale prøver. Nasjonale prøver, TIMSS og PISA gir viktig informasjon, men hverken alene eller sammen måler de alt om norsk skole.

Hege Nilssen Foto: Utdanningsdirektoratet

I dag publiserer vi resultatene fra nasjonale prøver.

Prøvene fikk mye oppmerksomhet da de ble innført i 2004. Nå har debatten endret karakter, og de fleste stiller ikke lenger spørsmål om prøvenes eksistens. Siden 2004 er det gjort flere endringer i både prøvens innhold og form. Informasjonen fra prøvene brukes av skoler og kommuner for å tilpasse undervisningen, og vurdere hva elevene trenger å lære mer av og hvilke tiltak kommunene bør prioritere.

Måler mer enn prestasjoner

Utover i november og desember kommer også resultatene fra tre internasjonale undersøkelser, PISA, TIMSS og TIMSS Advanced. I PISA deltar rundt en halv million 15-åringer fra 72 land hvert tredje år og de prøves i matematikk, lesing og naturfag. I TIMSS prøves elevenes kompetanse i matematikk og naturfag hvert fjerde år, og her deltar rundt 400 000 elever fra 57 land. . Begge undersøkelsene inneholder også spørsmål om elevenes læringsmiljø, motivasjon og trivsel. Det er like viktig å ha kunnskap om dette som om elevenes prestasjoner i matematikk, lesing og naturfag.

Motivasjon for lesing

Hvorfor bruker vi tid og ressurser på alle disse undersøkelsene? Lesing er for eksempel en sentral kompetanse for at elevene skal kunne lære i alle fag og for å utvikle aktive, selvstendige og deltagende borgere i et demokrati.

Gjennom de nasjonale prøvene, internasjonale undersøkelsene og annen utdanningsforskning kan vi i dag si at vi vet mer enn noen gang tidligere.

Vi vet for eksempel at det er en sterk sammenheng mellom motivasjon for lesing og god leseferdighet. Dette betyr at motivasjon bør være en sentral del av all leseopplæring, fordi det er avgjørende for evnen og viljen til å lese. Slik kunnskap gir oss muligheten til å sette inn støtet på rett sted for å bidra til at alle elevene kommer ut av skolen med leseferdigheter som gjør at de kan lykkes senere i livet. Lesing er en av flere grunnleggende ferdigheter, og nå satses det på grunnleggende ferdigheter i alle fag fordi vi vet at dette fungerer og er viktig.

Motivasjon bør være en sentral del av all leseopplæring, fordi det er avgjørende for evnen og viljen til å lese.

Ikke tidstyv

De første PISA-resultatene skapte diskusjon og engasjement, og gjennom flere år har den offentlige debatten tidvis etterlatt seg et inntrykk av at norsk skole kun handler om noen få, avgrensede kompetanser som lar seg måle. Dette stemmer ikke. Vi har kanskje ikke vært gode nok til å kommunisere at skolens oppdrag er så mye mer enn det som kan måles på en enkel måte.

Like viktig er det at elevene lærer å vise respekt for andre, at de ser medelever som ikke har det bra – og at vi utvikler ungdom som er rustet til å møte et bredt spekter av oppgaver og utfordringer i livene sine.

Det er heller ikke sånn at de nasjonale prøvene og de internasjonale undersøkelsene stjeler mye tid fra undervisningen.

Gjennom 13 år på skolen bruker elevene 15 timer på nasjonale prøver og statlige kartleggingsprøver.

Det er større sannsynlighet for at du går gjennom hele skoleløpet uten å delta i en internasjonal undersøkelse, enn at du deltar.

Skolen er i kontinuerlig endring. For at vi skal bidra til en endring i riktig retning, trenger vi et bredt kunnskapsgrunnlag.

Gjennom 13 år på skolen bruker elevene 15 timer på nasjonale prøver og statlige kartleggingsprøver.

I dag henter vi en del av denne kunnskapen fra internasjonale undersøkelser og nasjonale prøver. Vi bruker den til å legge til rette for at elevene skal få de beste betingelsene for å lykkes.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Tidleg digital innsats i skulen er naudsynt | Rune Johan Krumsvik

  2. Les også

    Hvorfor er det så vanskelig å være nyutdannet lærer?

  3. Les også

    Den største segregeringen | Torbjørn Røe Isaksen

Les mer om

  1. Oslo-skolen
  2. Undervisning
  3. Skole og utdanning
  4. Matematikk

Oslo-skolen

  1. OSLOBY

    SV-Thorkildsen ønsker ikke å kommentere lønnshoppet blant skoledirektører

  2. KRONIKK

    Læreren har påtatt seg rollen som underholder

  3. KOMMENTAR

    Kommentar: Hvordan ville konflikten rundt Oslo-skolen ha endt uten varslene?

  4. OSLOBY

    Eks-direktør om konflikten: – Byrådet har ingen faktisk dokumentasjon

  5. OSLOBY

    «Manglende åpenhet, detaljstyring og frykt for represalier»

  6. KRONIKK

    Oslo-skolen tør å satse. Fortsett med det.